|
||
|
|
Området rekvireres av tyske myndigheter
De tyske militære myndighetene beslagla området ved Folehavna for militært bruk fra den 8. Mai 1941 Det beslaglagte området var alt syd for en linje som gikk skrått over halvøya fra Folehavna til Steinvika. Området var da begrenset av sjøen i øst, syd og vest, i nord av fastland.
A/S Folehavna fikk følgende erstatning fra tyske og norske myndigheter for beslagleggelsen av området. - Fra tyske myndigheter (frem til 31/12 1941 kr 9.599,67 - Fra norske myndigheter /1/1 1942 til 30/9 1945 kr 96.500,00 Av dette beløpet var kr 54.000,- erstatning for det i 1943 nedrevne ”Karihus”
Dette sommerhuset ble antagelig brukt av kommandanten og var dekket av et enormt kamuflasjenett
Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Området var ca 150 – 200 dekar stort På området sto fire sommervillaer, et strandhus og en arbeiderbrakke. En sommervilla kalt Karihus ble revet av tyskerne i 1943
Mil.Org / Hjemmestyrkene (HS) overtok området og anlegg ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Beslagleggelsen ble opprettholdt. Kystartilleriet tok over anlegget i 1. August 1945
Fra 1. November 1945 ble ca 30 dekar nord for sperringen samt vaktmesterbolig med uthus, frigitt. Dokumentene reiser tvil hvorvidt vaktmesterboligen i det hele var beslaglagt av tyskerne. Fra 1. Juli 1950 ble bygningene nr 2, 7, 15, og 35 på Folehavna frigitt. Dette var de tre sommervillaene og strandhuset.
Samtidig ble hele området på ca 190 dekar frigitt, men militæret leide
85,5 dekar pluss 1,567 kvm grunn for bygninger som ble liggende utenfor
det leide området, til sammen ca 87 dekar. Dette leieforholdet ble
fornyet med jevne mellomrom til frem til 1993.
Norsk overtagelse av anlegget fra tyskerne
Fortet ble overtatt ca 10-12 mai 1945 av hjemmestyrkene (H.S) fra H.S D 15Sandar og Sandefjord. Overtagelsen gikk uten for store problemer, forholdet til tyskerne var foretningsmessig korrekt. Den norske Mil.org. styrken på Folehavna var i juni 1945 på 12 mann.
De fleste tyskerne ble i løpet av mai/juni overført til samleleire i området ( Vallemyrene, Brevik, Larvik og Rakke) En del spesialister som ingeniørsoldater og pionerer, samt noen artillerister og teknikere ble satt i arbeid med fjerning av minefelt og piggtrådsperringer foruten opplæring av norsk personell på det aktuelle skytset.
Hjemmestyrkene ble formelt oppløst den 15 juli 1945. Stort sett det samme personellet fortsatte sin tjeneste, men da organisert i Vaktbataljon ved IR 3.
Pr. 1 august 1945 overtok Kystartilleriet anlegget. De resterende HS-styrkene ble da trukket ut. Gruppe 1 besto av Tangen Fort sammen med Kriken fort på Kjøkøy som forøvrig ble bestemt nedlagt samme høst. Gruppe 3 besto av Folehavna fort samt fortene på Tjøme, Nøtterøy og Bolærne med Kaptein H. Presterud som gruppesjef og løytnant P. Ørbak som nestkommanderende. Gruppesjefen hadde standkvarter på Torås fort på Tjøme. Gruppe 4 besto av Rauøy fort og fortene på østsiden av Oslofjorden
Et problem etter overdragelsen av fortene til Kystartilleriet var de tildels dårlige vedlikeholdt ammunisjon. Det ble bestemt at man måtte få ammunisjonsmengden ned til en håndterbar mengde og kvitte seg med det overskytende. I følge rapport av 4 desember 1945 var da ammunisjonssaneringen ferdig på Folehavna fort. Det var Lt. Monsen som var ansvarlig for dumpingen av ammunisjonen på vestsiden av Oslofjorden.
Fra 1 januar ble Forsvaret satt på fredsfot, og samtidig ble Heimevernet opprettet. Kystartilleriet hadde ikke selv ikke befal og mannskap til alle fortene som var oppretten av tyskerne, og mange ble lagt ned men ve Folehavna ble det HV som overtokk dette i 1946 I tiden fra høsten 1945 da fortet ble ”preservert” og fikk tilsatt en oppsynsmann til HV rykket inn med sin øvingsvirksomhet i 1948/1949, var det et lavt aktivitetsnivå på fortet.
Dette området ble sist oppdatert 17/04/08 |
